Dadler, bananer, lime, mango, tomater, gulrøtter, auberginer, squash, og poteter, alt dette og uendelig mange andre typer grønnsaker dyres på den 270 km lange kyststripen mellom Muscat og Sohar. Plantasje etter plantasje, landsby etter landsby. I dette området lever en firedel av Omans befolkning. Her dekkes stort sett landets behov for landbruksprodukter – i tillegg til at de jo skal fø seg selv. Dette er grunnen til at omanerne gjerne kaller Batinahsletten for landets mage.
Dyrkbare flater har alltid vært sparsomme i denne regionen og derfor svært attraktive. Dette har gjennom århundrer lært kystbeboerne å forsvare seg mot inntrengere. De bygget et nettverk av enkle fluktborger og også festningsanlegg av den typen vi nå ser i Nakhl, Barka, Rostaq og Al Hazm, som ennå i dag hører med blant med de fineste i landet.
Hver fredag ettermiddag gjennomføres et spesielt ritual i Barka. Da møtes bøndene i området med de tunge Höcker-oksene sine til tyrefekting – eller rettere sagt til oksebryting. Kolossene står helt rolig midt i arenaen og presser skallene mot hverandre. Den som først tar et skritt bakover har tap og kraftprøven er over. For i en omansk oksekamp skal dyret ikke skades. Til det er det altfor verdifullt og det er ikke så lenge til neste fredag...
