Flimrende hete ligger over den tilsynelatende uendelige grussletten i Sentraloman. Den lyse silhuetten av en oryx-antilope synes nesten ikke i skyggen av en av de sparsomme akasietrærne. De noble dyrene fantes ikke lenger frittlevende den gang Sultan Qaboo tok initiativet til å gi dem nytt revir og livsgrunnlag. I det geografiske hjertet av Oman finnes det få mennesker. Dette gjør området til et ideelt refugium for sjeldne og truede dyrearter. Naturvernområdet Jiddat al Harasis som ble fastlagt i 1974 er 27.500 km² stort, er nå opptatt i UNESCOS verdenskulturarv.
Faunaen og floraen i dette biosfære-reservatet er unik. I tillegg til de omtrent 300 oryx-antilopene lever arabiske gaseller i reservatet, sammen med nubiske steinbukker, villkatter, honninggrevling, ørkenrever og ulver, ørkenharer og etiopiske pinnsvin. 180 forskjellige fuglearter hører også hjemme her, blant annet så sjeldne eksemplarer som kragetrapper.
Naturvernområdet dekker ikke bare ørkenområdene i landets indre, men strekker seg helt til det Indiske hav. Den over 300 km lange kysten er en av de vakreste og mest varierte i landet. Ingen strand er lik en annen. Hvit sandstrand ligger ved siden av ville, sorte klipper, turkisblå laguner trekker seg innover i landet, – de er velkomne rasteplasser for rosa flamingoer. Alger gir vannet i innsjøene ved Khor Ghawi den lysende pinke fargen. En kyst full av overraskelser og oppdagelser.
I monsuntiden om sommeren slår bølgende hardt mot klippene. Ingen fisker våger seg ut på det kokende havet. Det høye næringsinnholdet og den fremragende vannkvaliteten gjør Omans havområder spesielt fiskerike – hele 13 forskjellige val- og delfinarter tumler seg her.
