Al Dhahirah betyr «rygg» og er navnet på det halv-ørkenaktige området som strekker seg fra den vestlige stranden av de nordlige Hajarfjellene til dynene i den store arabiske sandørknen, til Rub al Khali.
For mer enn 4000 år siden ble det utvunnet og bearbeidet kobber i stor stil i fjellene bak Ibri. Kobberet ble deretter levert pr. båt til høykulturene i Mesopotamia og Indus-deltaet.
Nekropolene i regionen omkring Bat og Amlah anses som de største i verden fra denne epoken og inngår derfor i UNESCO s verdenskulturarv.
Ibri var en gang handelsplass for de beryktede piratene langs gulfkysten. Disse tidene er riktignok lengst forbi, men den store suqen og den stolte festningen midt i oasen gjør fremdeles inntrykk.
I grenseområde til Saudi-Arabia ligger Umm as Samims berømte saltpanner; „giftens mor“. Et område som selv i dag, med moderne kjøretøyer, er nesten umulig å trenge inn i. Hvor avvisende slettene i dette grenseområdet enn er; de er svært viktige for landet. For her, i området rundt Fahud slår landets økonomiske hjerte; her ligger de viktigste oljefeltene. Denne regionen er den varmeste i Oman – om sommeren er temperaturer over 50 grader helt normalt. Skygge finnes ikke. Solen steker loddrett ned på utvinningsanleggene mens varme vinder kjennes som om de brenner opp alt.