Omans spesielle klima, de utilgjengelige, ville fjellene og endeløse vidder gir ideelle livsbetingelser for dyr og planter som ofte er unike for dette landskapet. Den biologisk mest særpregede arten er den arabiske tahren, som er en blanding av geit og steinbukk. Den er i slekt med moskusoksen og fantes tidligere også i skogene i Europa – for omtrent 1 million år siden… De siste dyrene av denne arten lever nå avsondret i de bratte hengene i Jebel Aswad, det sorte fjellet i Wadi Sarin, sydøst for Muscat.
Av den arabiske oryx-antilopen fantes det ikke lenger frittlevende eksemplarer da Sultan Quaboo i 1974 opprettet et reservat på de vidstrakte sandområdene midt i landet og befolket det med dyr fra dyrehager. I dag er området anerkjent av UNESCO som verdenskulturarv. I antikken var det i Egypt vanlig å binde sammen hornene til unge oryxer for å få dem til å vokse sammen. Slik oppsto legenden om enhjørningen.
Inntil 100.000 havskilpadder oppsøker hvert år de lange, godt beskyttede strendene ved Ras al Hadd og Ras al Jinz for å legge egg. Dette området er ekstremt viktig for at verden skal beholde denne dyrearten og er strengt bevoktet. Besøkere får kun komme inn med fører. I grålysningen graver hundrevis av små skilpadder seg ut av de dype sandkraterne og skynder seg mot havet, truet på livet av måker og rever. Ikke før 30 eller 50 år senere finner de tilbake til denne stranden for å legge sine egne egg.
Om sommeren, når monsunen forvandler kysten i Dhofars til et subtropisk, grønt helvete, finner store flokker av trekkfugler hvile i disse områdene. Et paradis for ornitologer. I lagunene vasser rosa flamingoer og skjestorker mens hegren lurer på sitt bytte. I luften kretser fiskeørn, rød- og aftenfalker, i trær og busker flakser nektarfugler og veverfugler, palmeduer, gulbrystbülbüs og mange, mange fler.
Men det er ikke bare fuglene som trekkes til dette området. Langs Jebel Samhan sniker de siste frittlevende arabiske leopardene gjennom underskogen.
I det spesielle mikroklimaet i Dhofars trives også en rekke stedegne planter – en attraksjon for botanikere.
Ved første øyekast er kanskje ikke kamelene spesielt eksotiske, men skinnet kan bedra. De edle avlskamelene fra Wahiba-stammen anses som de raskeste i verden og er egentlig ubetalbare – med mindre man er sjeik fra en av Emiratene i nærheten.
