Omans kulttur er preget av 5000 års sjøhandel. Allerede i det 3. årtusen før Kristus leverte skip fra det som den gang var Magan verdifullt kobber til høykulturene i Mesopotamia og Indus-deltaet. Antikkens dyreste luksusartikkel var røkelse fra Sydoman – den ble veid i gull av grekere og romere. Røkelse spiller fremdeles en rolle i hverdagen i Oman, og de arkeologiske byene langs røkelsesveien vitner om tidligere tiders rikdom.
Allerede i middelalderen seilet modige Omanere over de syv hav, til Kina hvor de byttet dadler mot porselen og silke. De eventyrlige reisene de foretok ble senere til legendene om Sinbad Sjøfareren. Hovedknutepunkt for det omanske handelsimperiet i midten av det 18. århundre var den sagnomsuste øya Sansibar på kysten av Østafrika.
Den kontinuerlige omgangen Omanerne hadde med kulturene i Østafrika, India og fjerne Østen har satt tydelige spor i dagligliv, i arkitektur og ornamenter, i musikk og skikker. Omanske kvinner hyller seg gjerne i prektige, parfymerte stoffer fra Afrika eller India. På festdager parfymerer mennene skjeggene sine med røkelse og tar på seg den krumme sabelen, khanjar. Det er ikke et våpen, det er et statussymbol, et stykke mesterlig smikunst. De lange gevantene, dishdashas, pyntes med en duftende kvast i kragen. Det kostbare kashmirstoffet til turbanen, ammama eller massar, veves i Kashmir kun til denne bruk. En rikt brodert lue – kumme - er i daglig bruk av omanere i byer og landsbyer. Dette hodeplagget har sin opprinnelse i Østafrika.
Den som reiser med åpne sanser gjennom Oman vil dukke ned i en fascinerende duftkultur, vil oppdage bilder fra glemte tider og høre stemmene fra Afrika og India sammen med stemmene fra Arabia.